Provokasjon i ytringsfrihetens navn?

Fremskrittspartiets partiavis, «Fremskritt» har nylig trykket en egenlaget karikatur av profeten Muhammed på forsiden. Hvorfor? Det virker for meg som om Frp og Børge Sandnes ikke hadde noen gode, konkrete mål med tegningene sine. Provokasjon, eller det å sette et eksempel er helt klare mål i seg selv, men hvor gode de er kan nok diskuteres.

Da Kurt Westergaard først tegnet karikaturene og fikk dem på trykk skapte dette furore i deler av den islamske verden. Norske og danske flagg ble brent, og tegneren selv mottok en rekke trusler. Man kan spørre seg om det var lurt av Kurt Westergaard å tegne karikaturer av profeten Muhammed. Det har jeg ikke noe klart svar på. Men, èn ting bør vi alle være enige om. Man skal ikke være nødt til å frykte for sitt liv selv om man har provosert en gruppe mennesker eller en relgion. At muslimske ledere oppfordrer til vold og drap fordi de har blitt tråkket på tærne gjør meg rasende. Slike handlinger bør få konsekvenser. Skulle Fremskrittspartiet, eller noen andre ha trykket tegningene, burde det ha vært da det norske flagget ble brent og diskusjonen pågikk. Sanksjoner er som regel mest effektive når «ugjerningen» er fersk.

Noe jeg mener er interessant er hva vi «har lov» å diskutere i offentligheten. Det som skjer i politiske partier og andre organisasjoner ligger fritt og åpent for hvem som helst å debattere. Det man ofte har sett, er at det samme ikke gjelder for religioner. Slik Kristendommen gjennom lang tid har blitt pirket på må også andre religioner en gang tåle å bli at spøkt eller harselert litt med. Spørsmålet er bare hvordan man gjør det.

Jeg støtter ytringsfriheten til det ytterste, men sunn fornuft og litt respekt har aldri skadet noen. Fremskrittspartiet må gjerne trykke hundre karikaturtegninger, men når de ikke har et formål og en hensikt er det strengt tatt veldig unødvendig

Barack Obama – skapsosialisten

Den røde fare, sosialismen fryktes i USA. Med den nye helsereformen er Barack Obama nesten rødere enn Jens Stoltenberg i amerikanernes øyne.

Fortjent refs?

Vg skriver i dag at norsk asylpolitikk refses av FN. Justisministeren selv, Knut Storbrget, varsler imidlertid at han vil bruke mer tvang for å sende asylsøkere hjem.

Riktig eller galt?

Det er et vanskelig spørsmål som jeg mener det vil være vanskelig å besvare med et ja eller et nei. Vi snakker om mennesker her, men samtidig kan vi ikke la alle som ønsker få opphold i Norge. Å søke asyl er en menneskerettighet, det bør vi alle være enige om. Men med rettigheter kommer plikter, og som asylsøker må man også forholde seg til loven, og reise hjem hvis søknaden blir avslått. Hardt og brutalt, men det er en nødvendighet hvis Norge skal klare å gi opphold og god oppfølging av de som faktisk trenger hjelp.

Mange millioner mennesker trenger hjelp. Norge er nødt til å øke sitt internasjonale engasjement, øke bistanden og styrke “bistandskontrollen”, som ser til at pengene kommer frem og blir brukt til det de skal. Fremskrittspartiet, som vil kutte drastisk i bistandsbudsjettet argumenter med at “vi tar fra mange livsgrunnlaget, ved å punpe inn med ting som heller kunnevært egenprodusert av landets egne innbyggere.” Det er viktig å se på denne faktoren, men dette argumentet holder rett og slett ikke mål. Bistandspenger skal brukes på skole, helse, vaksiner, utdanning osv, og ødelegger ikke for “lokalt næringsliv”. Men for å stimulere til oppblomstring og vekst i fattige områder trengs utdanning – og ikke femskrittspartimedisinen “dra og satse på at alt går bra”.

Norge skal være solidariske overfor mennesker som trenger hjelp. Men – Norge skal også føre en streng, men rettferdig innvandringspolitikk. Knut Storberget må forholde seg til loven. Har man ikke krav på beskyttelse må man reise. Norge forholder seg til FNs regler når vi avgjør hvem som får, og hvem som ikke får bli. Hvorfor FN klager nå er et særdeles godt spørsmål.

Jeg er Kurt Westergaard

Nei, selvsagt er jeg ikke det. Men – jeg bestemte meg for å delta i en virtuell demonstrasjon, etter å ha sett denne gruppen på facebook.

Jeg har ikke tenkt til å ta opp om det var riktig eller galt av Westergaard og tegne karikaturene. Fakta er at religioner ofte blir krenket, lover og regler blir til stadighet brutt og mennesker oppfører seg ikke alltid slik de burde. Det er en annen sak.

Men, man kan like eller mislike islam, man kan like eller mislike et politisk parti og man kan like eller mislike karikaturene. Men ytringsfriheten en fortsatt ukrenkelig, som vi alle burde forsvare til det ytterste. Muslimer som kristne, SV-ere som Frp-ere burde ta avstand fra forsøk på å begrense ytringsfriheten. Det gagner oss alle.

Kurt Westergaard, stå på.

Omvendt rasisme?

La nettopp fra meg boken til Karita Bekkemellem, “Mitt røde hjerte”. Jeg hadde på forhånd ingen spesielle forventninger til boken, men var fast bestemt på å lese den, grunnet  en kommentar om at jeg “i hvertfall ikke måtte støtte hu der ved å kjøpe boka”. Fordi? Det fikk jeg aldri noe god forklaring på.

Et av mine viktigste prinsipper er å aldi være forutinntat. Den dagen jeg kjøpte Karitas bok var det dette som lå til grunn. Aldri i verden om jeg skulle mislike henne uten grunn, jeg måtte jo først høre begge sider av saken.

Boken måde fascinerte og sjokkerte meg. Karita beskriver hvordan hun som ung, nyvalgt stortingsrepresentant ble baksnakket og hvisket negativt om i gangene av eldre partikolleager, spesielt de kvinnelige. Hvorfor? Det var alltid en grunn. Enten var skjørte for kort, utseende for “bimbo-aktig” eller så stakk hun seg for mye frem i media. Altså, mobbing som følge av misunnelse. Latterlig spør du meg. Når personlig vinning og posisjoner blir viktigere enn politikken skal man passe seg.

Jeg ble ytterst engasjert i flere av sakene hun tok opp. For eksempel skriver hun om kampen mot kjønnslemlestelse. Jeg har på lik linje med Karita alltid ment at obligatorisk underlivsundersøkelse av alle jenter er nødvendig. Men da hun tok det opp ble hun møtt med kostnadsargumenter og “overgrepsargumentet” – det er så fælt å bli undersøkt sånn. Latterlig! Og det som forundret meg mest er det faktum at jeg selv har tatt opp dette både med folk i partiet og utenfor. Mange mener akkurat det samme. Med slike holdninger kommer man INGEN vei. Vi kan fortsette på samme spor, og lukke øynene for det vi vet skjer. Det vil ikke jeg.

Men for å linke til overskriften. Det som virkelig gjorde meg rasende når jeg leste Karitas bok var begrunnelsen for hennes avgang. Jens trengte en litt annen profil på regjeringen sin. De trengte en statsråd med en annen hudfarge. Det er forsåvidt helt greit i seg selv det, men det burde han kanskje ha tenkt på rett etter valgseiern i 2005. Personen de hadde funnet passet inn i Karitas stilling. Derfor måtte hun gå. Fordi hun hadde feil hudfarge.

Vi snakker så mye om rasisme i Norge. Det er viktig, for det forekommer dessverre, og vi skal selvagt bekjempe det. Jeg mener det blir feil når et menneske skal oppleve diskriminering på bakgrunn av hudfarge. Men det gjelder for alle hudfarger. Hadde noen blitt sparket fra et firma fordi sjefen heller ville ha “en norsk” – hadde det blitt ramaskrik. Når det går andre veien skjer det ingen ting.

Vi må kjempe mot diskriminering. Men det må gjelde for alle, ikke bare for noen.

Nytt år – nye muligheter: Personlige og politiske forsetter

Jeg må innrømme at jeg er veldig flau over hvordan denne bloggen har blitt behandlet de siste månedene. Jeg har nesten latt den dø. Men bare nesten.Men nå skal den vekkes til live igjen. Det er et forsett.

Nå er det 2010. Jeg har selvsagt nyttårsforsetter, både personlig og for AUF. Og holder man ikke nyttårsforsettene sine ( i minst noen måneder) er det litt fiasko. Derfor skal jeg prøve hardt, hardt og enda hardere i år og gjennomføre alle gode planer.

Et lite utdrag:

Personlige nyttårsforsetter for 2010:

1. Trene minst tre (helst fire ganger i uken) og bare spise godteri i helgene. Ok, den var veldig klassisk, men den er jo faktisk ikke såå vanskelig å holde? I og med at jeg til og med har tegnet et maaaad dyrt medlemsskap på Elixia SKAL jeg klare det. Den eneste ulempen er at det er langt å gå fra kontoret til Elixia. Hele ti minutter.

5. Ha det ryddig på rommet mitt. Jeg er jo ganske flink på kontoret, men. Et nyttårsforsett jeg har hatt HVERT år. Men jeg er overbevist om at i år blir det annerledes. Vi får nå se. . . =P

7. Bli besøksvenn: Jeg er med i et program som heter Young Female Future, som går ut på å utvikle unge kvinnelige ledere. En av mentorene mine, Mari Ann Morken jobber i Røde Kors, og fortalte oss litt om arbeidet de holdt på med. En av tingene man kunne gjøre frivillig, var å bli besøksvenn. Det hørtes veldig bra ut. Jeg har dessverre ingen besteforeldre igjen, så det hadde vært superkos og fått en i reserve:)

Det finnes mange flere, og jeg er dessuten sikker på at min mor eller min kjære ville hatt en hel del og tilføye, men det får bli en annen gang =P

Nyttårsforsetter for AUF i Buskerud

(det skal her nevnes at dette er personlige tanker og ikke vedtatte mål):

3. Talentskolering. Vi er superflinke på breddeskolering. Alle skal med. Tjo hei. Men -  det er et men. Vi er, etter min mening, særdeles lite flinke på å løfte frem talenter. Selv om det er en styrke at vi har en tung medlemsmasse og mange greit skolerte folk, mener jeg at det er veldig viktig for organisasjonen å løfte frem noen enda litt mer. Selvom ord som “elite” ol. er litt fy i AUF så må vi ikke være redde for å lære av andre ungdomspartier på enkelte områder. Et eksempel er FpU. Her mener jeg at AUF og FpU har noe å lære av hverandre. Fpu ( slik jeg kjenner den fra Buskerud) er drevet av få, men svært dyktige personer. Dette gagner dem i arbeidet med debatter, media osv. Men – slik det ser ut fra utsiden, s å mangler de bredden, med mange stemmer som kan si sin mening, og flere til å “dra lasset”.  Hos oss er det litt omvendt. Ingen av delene er ideelle. Så stikkordet blir altså skolering. På alle nivåer.

4. Aktivisere nye medlemmer. Vi har vært superflinke i verveinnspurten, og har nå over 500 betalende medlemmer. Dette viser at ungdom velger rødt! Men, det hjelper ikke med 500 “støttemedlemmer”, vi trenger alle med på et aktivt lag

2. Media: Alle som leser avisen forstår hva jeg mener her. Vi har en jobb å gjøre. Vi har derimot mange flinke twitrere fra AUF i Buskerud, sjekk dem gjerne ut.

@tonjekristensen, @alexanderc, @turbopippip, @BTHansen, @EivKnuSosialdem, @miniodegarden and myself @NicolineBS

Så, her var et minutdrag, listen er lang. Nå gjenstår det bare å se om lykken (viljestyrken) er på plass inn i det nye året. Godt nyttår- og lykke til til alle optimistiske sjeler med planer, tanker og ideer for 2010 !

En anbefaling: “En nyrasists bekjennelser”

Denne anbefales!

En nyrasists bekjennelser

Hurum VGS- Ja takk!

Diskusjonen om Hurum-skolen er nok en gang oppe til debatt.

Høyre og Frp håper skolen ryker

Personlig synes jeg dette hadde vært synd. Det er uakseptabelt at Hurumelver skal måtte busse 2 timer + hver eneste dag for å komme seg til nærmete videregående skole.

Skolen blir dessverre dyrere enn forventet, men spør du en Hurumelev som kommer til å spare minst 40 minutter hver dag, tror jeg nok svaret er ganske enkelt. “Det er simpelthen verdt det”

Skal innbyggertallet og veksten opprettholdes i Hurum må tilbudene være i orden. Hurum VGS ( eller Oslofjorden VGS som jeg mener den burde hete) – Ja takk

Vi vil ha lønn for valgkampen!

Etter valgkampens innsats var forventningene store hos oss i AUF.  Likevel sto ikke jubelen i taket da statsbudsjettet ble lansert.  Mye ved statsbudsjettet var bra. Regjeringen prisjusterer studiestøtten, de bruker 190 millioner
på å øke lærlingetilskuddet og de setter fokus på utfordringene knyttet til innvandringen til Norge.

Dette er dessuten et svært godt budsjett med tanke på rettferdig fordeling og sosial utgjevning.

To av kampsakene og kravene fra AUF har denne høsten vært 11. mndr studiestøtte og lovfestet rett

til lærlingeplass. Ingen av kravene fikk ikke plass i det nye budsjettet. Vi i AUF hadde forventet en langt større satsning på lærlinger for å nå målet om lovfestet rett til læreplass, og ikke minst hadde vi trodd at regjeringen ville gå inn for elleve måneders studiestøtte, når alle tre partiene har gått inn for dette i sine stortingsprogrammer.

Man skulle kanskje tro at det virker merkelig å kritisere sin egen regjering. Det er riktignok enormt mye bedre enn det vi (antagligvis) vill fått med en borgelig regjering. Men likevel må det lov å si ifra når vi ikke er fornøyde.

Jeg har lite lyst til å sitte i skoledebatt om to og fire år og forsvare oss mot enda flere løftebrudd. Deforf er det på tide å holde det man lover og oppfylle kravene fra ungdomen. ..  Når 50 000 førstegangsvelgere stemte på Arbeiderpartiet på landsbasis er vi nødt til å levere.

Kaller regjeringen “nyrasistisk”

Utrop-redaktør Majoran Vivekananthan går i dag ut og kaller regjeringen for “nyrasistisk”.  Et utrolig drøyt og provoserende utspill uten rot i virkeligheten. Han sier at “Der det er tillatt å kalle innvandrere voldtektsmenn, må det også være lov å kalle regjeringen nyrasistisk.”

Har noen fra regjeringen eller fra de rødgrønne partiene kalt alle innvandrere for voldtektsmenn? Svaret er selvfølgelig nei. Men fakta, som Vivekananthan tyeligvis har glemt, er at i Norge har vi en lov som sier at voldtekt skal slås hardt ned på og føre til streng straff – enten forbrytern er etnisk norsk eller ikke. Og vi kommer ikke noe sted ved å gjemme problemene i en skuff, late som de ikke er der og satse på at de forsvinner. Men med slike utspill blir det vanskeligere å ta denne vanskelige debatten, fordi alle er redde for å bli stemplet som rasister.

“Vivekananthan hevder regjeringen de siste fire årene ikke har satt i verk et eneste tiltak for at innvandrere skal få beholde sitt språk eller sin kultur. Alt handler om å tilpasse seg det norske samfunnet, ifølge redaktøren.”

For det første. Når man er kommet til Norge bør prioritet nr 1 være at alle som skal bo her, skal bli integrert. Jeg er helt enig i at det er viktig at alle skal få beholde sitt språk og kultur, men det handler om å gjøre ting i riktig rekkefølge. Det er vanskelig å leve i et samfunn med så mange ulike kulturer, men jeg mener virkelig at det ikke kan være for mye for langt at de som skal bo i landet vårt skal respektere og lære om den norske kulturen. Derfor må dette være prioritering nr. 1. Men, vi satser heldigvis også på andre ting.

I Arbeiderpartiets program står det at “Arbeiderpartiet vil ha en gjennomgang av morsmålsopplæringen for å sikre god kvalitet og at den går til de elever som har behov for det. Vi vil at flere får tilbud om morsmålsopplæring som 2.fremmedspråk.”

I tillegg, Vivekananthan, kan du ta en titt på Diskrimineringsloven. Les og lær.

Det er kun på ett punkt jeg er enig med utrop-redaktøren. Det er at vi ikke har vært flinke nok til å arrestere Frp når de kommer med faka som ikke helt holder mål. Men likevel kvalifiserer ikke dette til stemplet “nyrastister”.

Det må være lov å kritisere andre kulturer og religioner når praktiseringen går langt over streken for hva vi kan akseptere i Norge. Det er ikke nyrasistisk å bekjempe kvinnediskriminering, homodiskriminering, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse osv. Jeg mener også det er fullt lov å si at man ikke ønsker å se små jenter med hijab, uten å bli stemplet som nyrasist. Alle vet dessuten at slike ting ikke eksisterer i alle miljøer – men er det virkelig rasistisk å ta tak i det der det faktisk gjør det?

Vivekananthan, jeg skal love deg èn ting. Og det er at med slike utspill, bidrar du til rasisme. Er man i Norge, skal man følge norsk lov. Selvsagt er det religionsfrihet og frihet til å utøve andre kulturer, det er både viktig og bra.  Men det er virkelig på den forutsetnignen at dette ikke går på tvers av våre lover og regler. Og er det virkelig for mye å forlange?